Mel: Ritsj, Ratsj
Tekst: Margrethe Munthe
Kom, kom, skal jeg si deg no!
Nei, nå kan du tro, nå er bakken god!
Kom, ta på deg lauparsko,
skal vi springe begge to.
Du store min,
du er da ingen frossenpinn,
og redd litt vind
og kulde på ditt kinn?
Snøen er så hvit og vakker,
glatt og blank i alle bakker,
sola skinner, jo, jeg takker,
fram med kjelken din.
Kom, kom, la oss bare gå,
la meg ikke stå
her og vente så!
Å du, når jeg tenker på
all den moro vi skal få!
Nå tar vi fatt.
Om bakken er litt lei og bratt,
så husk på at
tilbake går det glatt.
Ja, jeg tenker vi skal kjenne
våre kjelker, de kan renne!
En så god som din og denne
har vel ingen hatt.